17.mai glemmer jeg aldri. Dagen etter diagnosen skulle jeg gå i barnetoget med niåringen min. Skolen hennes hadde jubileum, og vi skulle gå først i toget. Jeg byttet ut den hvite bunadsskjorten med en rosa og tok på meg verdens største solbriller. Nedover Karl Johans gate ble vi møtt med jubel og flagg. På dette tidspunktet visste vi ikke om kreften hadde spredt seg til andre organer. Jeg holdt datteren min i hånda og tårene trillet. De som så meg tenkte nok jeg var rørt av dagen - og det var jeg - men inni meg håpet jeg bare så inderlig at jeg skulle få oppleve dette igjen. Heldigvis hadde jeg ikke spredning, og 2. juni startet jeg behandlingen med håp om å bli frisk. For bare noen år siden ville prognosene mine vært maks fem år. I dag anses kreften som kurerbar, takket være forskning og nye behandlingsformer. Det er mulig fordi Kreftforeningen, Brystkreftforeningen, Rosa sløyfe og helsevesenet kontinuelig jobber for bedre behandling. Du trenger ikke gjøre mye for å bidra. Men ditt bidrag kan gi flere leveår til en som meg. Det gir håp om at jeg kan oppleve 17. mai igjen - uten solbriller, med gledestårer, latter som overdøver korpsmusikken og vissheten om at dette skal jeg gjøre igjen og igjen.

Før jeg blev syg, var jeg i rigtig god fysisk form, og jeg er ikke et sekund i tvivl om, at det gav mig et stærkt udgangspunkt gennem mit behandlingsforløb. Jeg var forskånet for mange af de bivirkninger, som jeg havde frygtet, fortsatte med at arbejde og holdt fast i mit løb og min træning – også selvom kemobehandlingerne flere gange sendte mit immunforsvar helt i bund. Jeg fortæller stadig med stor stolthed, at jeg bare 10 dage efter min sidste kemobehandling gennemførte Royal Run – både 10 km og 5 km. Og hvis min historie skal give én erfaring videre, er det, hvor stor en betydning min fysiske form havde for mig gennem sygdomsforløbet. 

Som brystkreftpasient betyr Rosa sløyfe mye for meg. Den gir håp, synliggjør sykdommen og viser at ingen trenger å stå alene. Gjennom Rosa sløyfe samles det inn penger til forskning, bedre behandling og økt kunnskap om brystkreft. Det gir håp om at flere skal overleve og få et bedre liv etter sykdommen. For meg er Rosa sløyfe også et symbol på støtte og fellesskap. Den minner meg om at mange bryr seg, og at det finnes mennesker som står sammen med oss i kampen mot brystkreft.

Jeg har alltid støttet Rosa Sløyfe-aksjonen, men jeg har innsett at jeg vel aldri har reflektert over hva det egentlig innebærer. Det var først da jeg fikk en egen brystkreftdiagnose at jeg virkelig forstod viktigheten av Rosa Sløyfe. Selvfølgelig med tanke på selve innsamlingsaksjonen, men spesielt også med tanke på hva det betyr i et større bilde for alle som har vært rammet av, og som er pårørende til oss med brystkreft. Derfor er jeg utrolig beæret over å kunne være med å være et ansikt i denne viktige saken, som har blitt mer betydningsfull for meg enn jeg kunne ane.

Jeg har - tross alt - vært heldig og mitt møte med diagnosen ble ikke like ille som jeg hadde forventet. Selv om jeg hadde en aggressiv krefttype, så fikk jeg samtidig den lettende nyheten om at jeg var i en god prognosegruppe. Og det vet jeg er takket være forskning som Rosa Sløyfe har bidratt til. I tillegg er jeg velsignet med et positivt sinn som jeg er helt overbevist om at har vært avgjørende for meg i hele forløpet! Og du? Ikke løp etter de som går, dere møtes igjen der fremme.